Bokmålsordboka
mattere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mattere | matterer | matterte | har mattert | matter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mattert + substantiv | mattert + substantiv | den/det matterte + substantiv | matterte + substantiv | matterende |
Opphav
av fransk mater; jamfør matt (2Betydning og bruk
gjøre en blank overflate matt (2, 3)
- brukt som adjektiv:
- mattert glass