Bokmålsordboka
master
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en master | masteren | mastere | masterne |
Opphav
fra engelsk ‘herre’; samme opprinnelse som magisterBetydning og bruk
Eksempel
- hun har en master i fysikk
- person som har mastergrad
Eksempel
- han er master i filosofi
- det som noe mangfoldiggjøres etter, for eksempel en trykkside eller et lydopptak
- engelsk tittel brukt for å vise høflighet overfor unge herrer