Bokmålsordboka
marken
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en marken | markenen | markener | markenene |
Opphav
samme opprinnelse som markedBetydning og bruk
særlig i sammensetninger: marked (1)
Eksempel
- Hallingmarken, høstmarken