Bokmålsordboka
manudusere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å manudusere | manuduserer | manuduserte | har manudusert | manuduser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| manudusert + substantiv | manudusert + substantiv | den/det manuduserte + substantiv | manuduserte + substantiv | manuduserende |
Opphav
fra middelalderlatin ‘lede (med hånden)'Betydning og bruk
gi manuduksjon