Bokmålsordboka
mantikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mantikk | mantikken | mantikker | mantikkene |
Opphav
av gresk mantikos, av manteia ‘spådom’Betydning og bruk
det å kunne spå;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mantikk | mantikken | mantikker | mantikkene |