Bokmålsordboka
mannsoppdekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mannsoppdekke | mannsoppdekker | mannsoppdekka | har mannsoppdekka | mannsoppdekk! |
| mannsoppdekket | har mannsoppdekket | |||
| mannsoppdekte | har mannsoppdekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mannsoppdekka + substantiv | mannsoppdekka + substantiv | den/det mannsoppdekka + substantiv | mannsoppdekka + substantiv | mannsoppdekkende |
| mannsoppdekket + substantiv | mannsoppdekket + substantiv | den/det mannsoppdekkede + substantiv | mannsoppdekkede + substantiv | |
| den/det mannsoppdekkete + substantiv | mannsoppdekkete + substantiv | |||
| mannsoppdekt + substantiv | mannsoppdekt + substantiv | den/det mannsoppdekte + substantiv | mannsoppdekte + substantiv | |
Betydning og bruk
i ballspill: dekke en motspiller med én spiller gjennom hele kampen