Bokmålsordboka
manifestere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å manifestere | manifesterer | manifesterte | har manifestert | manifester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| manifestert + substantiv | manifestert + substantiv | den/det manifesterte + substantiv | manifesterte + substantiv | manifesterende |
Opphav
fra latin; jamfør manifest (2Betydning og bruk
legge for dagen;
vise, synliggjøre
Eksempel
- manifestere sin dyktighet
Faste uttrykk
- manifestere segvise seg, ytre seg
- manifestere seg som politisk radikal