Bokmålsordboka
malplassert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| malplassert | malplassert | malplasserte | malplasserte |
Uttale
maˊlplasert; malplaseˊrtOpphav
av fransk mal placé ‘dårlig plassert’Betydning og bruk
på uheldig sted;
uhøvelig, upassende
Eksempel
- en malplassert spøk