Bokmålsordboka
makulatur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en makulatur | makulaturen | makulaturer | makulaturene |
Opphav
fra middelalderlatin; av latin maculare ‘sette flekker på’Betydning og bruk
papir som skal makulerast