Bokmålsordboka
maktstjele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å maktstjele | maktstjeler | maktstjal | har maktstjålet | maktstjel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| maktstjålen + substantivmaktstjålet + substantiv | maktstjålet + substantiv | den/det maktstjålne + substantiv | maktstjålne + substantiv | maktstjelende |
Betydning og bruk
ta kreftene fra;
Eksempel
- skyldfølelsen maktstjeler ham;
- bli maktstjålet av redsel