Bokmålsordboka
avlure
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avlure | avlurer | avlurte | har avlurt | avlur! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avlurt + substantiv | avlurt + substantiv | den/det avlurte + substantiv | avlurte + substantiv | avlurende |
Betydning og bruk
lære av;
Eksempel
- avlure noen en hemmelighet;
- jeg skal forsøke å avlure ham kunsten å skrive godt