Bokmålsordboka
avlukke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et avlukke | avlukket | avlukker | avlukkaavlukkene |
Betydning og bruk
lite rom (3, 1), ofte avdelt fra et større rom;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et avlukke | avlukket | avlukker | avlukkaavlukkene |