Bokmålsordboka
avlive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avlive | avliver | avliva | har avliva | avliv! |
| avlivet | har avlivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avliva + substantiv | avliva + substantiv | den/det avliva + substantiv | avliva + substantiv | avlivende |
| avlivet + substantiv | avlivet + substantiv | den/det avlivede + substantiv | avlivede + substantiv | |
| den/det avlivete + substantiv | avlivete + substantiv | |||
Opphav
norrønt aflífaBetydning og bruk
- ta livet av;
Eksempel
- avlive skadedyr
- i overført betydning: sette en stopper for;
Eksempel
- avlive en løgn;
- det er vanskelig å avlive et slikt rykte