Bokmålsordboka
lynsje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lynsje | lynsjer | lynsja | har lynsja | lynsj! |
| lynsjet | har lynsjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lynsja + substantiv | lynsja + substantiv | den/det lynsja + substantiv | lynsja + substantiv | lynsjende |
| lynsjet + substantiv | lynsjet + substantiv | den/det lynsjede + substantiv | lynsjede + substantiv | |
| den/det lynsjete + substantiv | lynsjete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk lynchBetydning og bruk
henrette eller straffe uten lov og dom, oftest gjennomført av en folkemengde
Eksempel
- fra 1882 til 1950 ble det lynsjet 4729 personer i USA