Bokmålsordboka
luske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å luske | lusker | luska | har luska | lusk! |
| lusket | har lusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| luska + substantiv | luska + substantiv | den/det luska + substantiv | luska + substantiv | luskende |
| lusket + substantiv | lusket + substantiv | den/det luskede + substantiv | luskede + substantiv | |
| den/det luskete + substantiv | luskete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘ligge på lur’Betydning og bruk
lure etter noe;
gå forsiktig for ikke å bli oppdaget;
snike eller liste seg
Eksempel
- de lusket rundt huset;
- komme luskende;
- luske seg unna pliktene sine