Bokmålsordboka
avkjønne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avkjønne | avkjønner | avkjønna | har avkjønna | avkjønn! |
| avkjønnet | har avkjønnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avkjønna + substantiv | avkjønna + substantiv | den/det avkjønna + substantiv | avkjønna + substantiv | avkjønnende |
| avkjønnet + substantiv | avkjønnet + substantiv | den/det avkjønnede + substantiv | avkjønnede + substantiv | |
| den/det avkjønnete + substantiv | avkjønnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ta bort kjønnssærmerke fra;
gjøre kjønnsløs
Eksempel
- avkjønne omsorgen for barn
- brukt som adjektiv
- avkjønnede individer