Bokmålsordboka
litterat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en litterat | litteraten | litterater | litteratene |
Opphav
fra latin ‘lærd, boklig dannet’, av littera ‘bokstav’Betydning og bruk
person som arbeider med litteratur;
skribent, forfatter