Bokmålsordboka
lettjent, lett-tjent
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
lett-tjent | lett-tjent | lett-tjente | lett-tjente |
lettjent | lettjent | lettjente | lettjente |
Betydning og bruk
som en oppnår lett (2);
som krever liten innsats
Eksempel
- det var lettjente penger