Bokmålsordboka
løsrive, lausrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lausrive | lausriver | lausreivlausrev | har lausrevet | lausriv! |
| å løsrive | løsriver | løsreivløsrev | har løsrevet | løsriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lausreven + substantivlausrevet + substantiv | lausrevet + substantiv | den/det lausrevne + substantiv | lausrevne + substantiv | lausrivende |
| løsreven + substantivløsrevet + substantiv | løsrevet + substantiv | den/det løsrevne + substantiv | løsrevne + substantiv | løsrivende |
Betydning og bruk
rive løs
Eksempel
- løsrive provinsen fra resten av landet
Faste uttrykk
- løsrive segfrigjøre seg
- løsrive seg fra foreldrene sine;
- han kunne ikke løsrive seg fra tv-skjermen