Bokmålsordboka
avfolke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avfolke | avfolker | avfolka | har avfolka | avfolk! |
| avfolket | har avfolket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avfolka + substantiv | avfolka + substantiv | den/det avfolka + substantiv | avfolka + substantiv | avfolkende |
| avfolket + substantiv | avfolket + substantiv | den/det avfolkede + substantiv | avfolkede + substantiv | |
| den/det avfolkete + substantiv | avfolkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre tom for folk
Eksempel
- mange utkantkommuner avfolkes;
- bygda virket helt avfolket