Bokmålsordboka
avfolke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avfolke | avfolker | avfolka | har avfolka | avfolk! |
avfolket | har avfolket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
avfolka + substantiv | avfolka + substantiv | den/det avfolka + substantiv | avfolka + substantiv | avfolkende |
avfolket + substantiv | avfolket + substantiv | den/det avfolkede + substantiv | avfolkede + substantiv | |
den/det avfolkete + substantiv | avfolkete + substantiv |
Betydning og bruk
gjøre tom for folk
Eksempel
- mange utkantkommuner avfolkes;
- bygda virket helt avfolket