Bokmålsordboka
løsgi, lausgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lausgi | lausgir | lausgalausgav | har lausgitt | lausgi! |
| å løsgi | løsgir | løsgaløsgav | har løsgitt | løsgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lausgitt + substantiv | lausgitt + substantiv | den/det lausgitte + substantiv | lausgitte + substantiv | lausgiende |
| løsgitt + substantiv | løsgitt + substantiv | den/det løsgitte + substantiv | løsgitte + substantiv | løsgiende |
Betydning og bruk
gi fri;
løslate