Bokmålsordboka
avferdige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avferdige | avferdiger | avferdiga | har avferdiga | avferdig! |
| avferdiget | har avferdiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avferdiga + substantiv | avferdiga + substantiv | den/det avferdiga + substantiv | avferdiga + substantiv | avferdigende |
| avferdiget + substantiv | avferdiget + substantiv | den/det avferdigede + substantiv | avferdigede + substantiv | |
| den/det avferdigete + substantiv | avferdigete + substantiv | |||