Bokmålsordboka
lefle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lefle | lefler | lefla | har lefla | lefl!lefle! |
| leflet | har leflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lefla + substantiv | lefla + substantiv | den/det lefla + substantiv | lefla + substantiv | leflende |
| leflet + substantiv | leflet + substantiv | den/det leflede + substantiv | leflede + substantiv | |
| den/det leflete + substantiv | leflete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
til en viss grad godta;
smiske, jatte med
Eksempel
- lefle med sine overordnede;
- lefle med fascistiske ideer