Bokmålsordboka
løsgivelse, lausgivelse
substantiv hankjønn
løsgiving, løsgiing, lausgiving, lausgiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lausgiing | lausgiingen | lausgiinger | lausgiingene |
| en lausgivelse | lausgivelsen | lausgivelser | lausgivelsene | |
| en lausgiving | lausgivingen | lausgivinger | lausgivingene | |
| en løsgiing | løsgiingen | løsgiinger | løsgiingene | |
| en løsgivelse | løsgivelsen | løsgivelser | løsgivelsene | |
| en løsgiving | løsgivingen | løsgivinger | løsgivingene | |
| hunkjønn | ei/en lausgiing | lausgiinga | lausgiinger | lausgiingene |
| ei/en lausgiving | lausgivinga | lausgivinger | lausgivingene | |
| ei/en løsgiing | løsgiinga | løsgiinger | løsgiingene | |
| ei/en løsgiving | løsgivinga | løsgivinger | løsgivingene | |
Betydning og bruk
det å løsgi eller bli løsgitt
Eksempel
- løsgivelse av fanger