Bokmålsordboka
landkum
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en landkum | landkummen | landkummer | landkummene |
Betydning og bruk
kum til å samle opp land (2 i
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en landkum | landkummen | landkummer | landkummene |