Bokmålsordboka
landkum
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landkum | landkummen | landkummer | landkummene |
Betydning og bruk
kum til å samle opp land (2 i
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landkum | landkummen | landkummer | landkummene |