Bokmålsordboka
landauer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landauer | landaueren | landauere | landauerne |
Opphav
etter navnet på byen Landau i TysklandBetydning og bruk
firehjuls kalesjevogn som er trukket av to hester