Bokmålsordboka
lagrettemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lagrettemann | lagrettemannen | lagrettemenn | lagrettemennene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: lekmann utpekt til meddommer på ting (2, 4)