Bokmålsordboka
kåre 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kåre | kåren | kårer | kårene |
Opphav
norrønt káriBetydning og bruk
vindpust som lager krusning på vann
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kåre | kåren | kårer | kårene |