Bokmålsordboka
kvinnekjønn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kvinnekjønn | kvinnekjønnet | kvinnekjønn | kvinnekjønnakvinnekjønnene |
Opphav
norrønt kvennkynBetydning og bruk
- særlig i bestemt form entall: alle kvinner
Eksempel
- en utmerket representant for kvinnekjønnet
- hunkjønn av menneske
Eksempel
- han ville ikke la seg kue av noe kvinnekjønn