Artikkelside

Bokmålsordboka

kvekk 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kvekkkvekkenkvekkerkvekkene

Opphav

jamfør norrønt hvekkr ‘knep’; av kvekke (1

Betydning og bruk

plutselig skrekk;
Eksempel
  • det gav en kvekk i meg