Bokmålsordboka
kveike 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kveike | kveiket | kveiker | kveikakveikene |
Opphav
norrønt kveikjaBetydning og bruk
tørre kvister og lignende til å tenne opp med;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kveike | kveiket | kveiker | kveikakveikene |