Bokmålsordboka
krøple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krøple | krøpler | krøpla | har krøpla | krøpl!krøple! |
| krøplet | har krøplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krøpla + substantiv | krøpla + substantiv | den/det krøpla + substantiv | krøpla + substantiv | krøplende |
| krøplet + substantiv | krøplet + substantiv | den/det krøplede + substantiv | krøplede + substantiv | |
| den/det krøplete + substantiv | krøplete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk kröpelnBetydning og bruk
gjøre forkrøplet
- brukt som adjektiv
- et krøplet tre