Bokmålsordboka
krumming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krumming | krummingen | krumminger | krummingene |
| hunkjønn | ei/en krumming | krumminga | ||
Betydning og bruk
det å krumme (2 eller bli krummet
Eksempel
- finne årsaken til krummingen