Bokmålsordboka
auspisier
substantiv hankjønn
| flertall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| auspisier | auspisiene |
Uttale
æuspiˊsierOpphav
av latin auspicia, flertall av auspicium ‘varsel tatt av fuglenes flukt’, av avis ‘fugl’ og specere ‘se’Betydning og bruk
Eksempel
- under noens auspisier