Bokmålsordboka
aurikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aurikkel | aurikkelen | aurikler | auriklene |
Uttale
aurikˊkelOpphav
av latin auricula ‘lite øre’Betydning og bruk
(plante av) dyrket art av flere hybrider av slekta nøkleblom;
Primula x pubescens