Bokmålsordboka
krokkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krokkere | krokkerer | krokkerte | har krokkert | krokker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krokkert + substantiv | krokkert + substantiv | den/det krokkerte + substantiv | krokkerte + substantiv | krokkerende |
Betydning og bruk
slå eller treffe en krokketkule