Bokmålsordboka
kringgå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kringgå | kringgår | kringgikk | har kringgått | kringgå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kringgått + substantiv | kringgått + substantiv | den/det kringgåtte + substantiv | kringgåtte + substantiv | kringgående |
Betydning og bruk
ringe inn, gå rundt