Bokmålsordboka
krim 2
substantiv intetkjønn
krime
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krime | krimen | krimer | krimene |
| intetkjønn | et krim | krimet | krim | krimakrimene |
Opphav
jamfør færøysk krím ‘snue’Betydning og bruk
slim i nese eller luftveier;
Eksempel
- være full av krim