Bokmålsordboka
kraal, kral
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kraal | kraalen | kraaler | kraalene |
| en kral | kralen | kraler | kralene |
Opphav
gjennom nederlandsk; fra portugisisk curral ‘innhegning’Betydning og bruk
i Sør-Afrika: inngjerdet sirkelrund landsby med åpen plass i midten til feet