Bokmålsordboka
kortslutning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kortslutning | kortslutningen | kortslutninger | kortslutningene |
| hunkjønn | ei/en kortslutning | kortslutninga | ||
Betydning og bruk
- det at strømmen i en elektrisk krets på grunn av defekt isolasjon eller lignende finner en kortere vei enn den tilsiktede og strømstyrken blir utillatelig stor
- i overført betydning: feilslutning
Eksempel
- konklusjonen bygger på en kortslutning