Bokmålsordboka
korrelativ
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| korrelativ | korrelativt | korrelative | korrelative |
Betydning og bruk
som tilsvarer hverandre;
med innbyrdes sammenheng og vekselvirkning
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| korrelativ | korrelativt | korrelative | korrelative |