Bokmålsordboka
korbror, korbroder, korsbror, korsbroder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en korbroder | korbroderen | korbrødre | korbrødrene |
| en korbror | korbroren | ||
| en korsbroder | korsbroderen | korsbrødre | korsbrødrene |
| en korsbror | korsbroren | ||
Betydning og bruk
medlem av domkapittel;