Artikkelside

Bokmålsordboka

koppe

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å koppekopperkoppahar koppakopp!
koppethar koppet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
koppa + substantivkoppa + substantivden/det koppa + substantivkoppa + substantivkoppende
koppet + substantivkoppet + substantivden/det koppede + substantivkoppede + substantiv
den/det koppete + substantivkoppete + substantiv

Opphav

av kopp (1

Betydning og bruk

  1. ale opp dyr med melk fra kopp eller flaske
    Eksempel
    • koppe opp
  2. sette kopper (1 på (som del av behandling for en syk)