Bokmålsordboka
kontorisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kontorisere | kontoriserer | kontoriserte | har kontorisert | kontoriser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kontorisert + substantiv | kontorisert + substantiv | den/det kontoriserte + substantiv | kontoriserte + substantiv | kontoriserende |
Betydning og bruk
gjøre boliger om til kontorer