Bokmålsordboka
kontemplativ
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kontemplativ | kontemplativt | kontemplative | kontemplative |
Betydning og bruk
grublende, innadvendt;
jamfør kontemplasjon
Eksempel
- en kontemplativ forfatter;
- sitte i kontemplativ ro