Bokmålsordboka
konkordat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et konkordat | konkordatet | konkordatkonkordater | konkordatakonkordatene |
Opphav
fra latin , av concordare ‘være enig’Betydning og bruk
overenskomst mellom den katolske kirken og en statsmakt