Bokmålsordboka
konjektur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en konjektur | konjekturen | konjekturer | konjekturene |
Opphav
fra latin ‘gjetning’Betydning og bruk
det å komme fram til eller gjette riktig lesemåte av forfalsket, forvansket eller uleselig tekst