Bokmålsordboka
kongro
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kongro | kongroen | kongroer | kongroene |
| hunkjønn | ei/en kongro | kongroa | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kongro | kongroen | kongroer | kongroene |
| hunkjønn | ei/en kongro | kongroa | ||