Bokmålsordboka
komplott
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et komplott | komplottet | komplottkomplotter | komplottakomplottene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
Eksempel
- et forbrytersk komplott;
- presidenten ble ryddet av veien ved et komplott