Bokmålsordboka
kompiskjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kompiskjøring | kompiskjøringen | kompiskjøringer | kompiskjøringene |
| hunkjønn | ei/en kompiskjøring | kompiskjøringa | ||
Betydning og bruk
- det at to eller flere kjører sammen i én bil til og fra arbeidet
- samarbeid mellom to parter som går ut over en tredje part
Eksempel
- kompiskjøringen mellom banker og industriselskaper